En positiv konsekvens

Tiden i karantene er nok mer utfordrende for «vanlige» folk enn for meg. Jeg dissosierer like mye som jeg pleier å gjøre, og opplever derfor at tiden går relativt fort. Det meste annet synes jeg er ganske kjipt, men dette er jo midlertidig. 🙂

En av tingene jeg fokuserer på når jeg blir lei, er at det har kommet noe fint ut av denne unntakstilstanden. Ikke for meg personlig, men for ei som har veldig lik oppvekst som meg. Vi har nesten identiske diagnoser, har brutt kontakten med familiene våre, og har begge et barn vi ikke ser så ofte som vi skulle ønske. Vi har hatt sporadisk kontakt over internett endel år, men har aldri møtt hverandre.

I motsetning til meg har hun vært mye plaget av at en overgriper fra barndommen har forfulgt henne i voksen alder. Personen har oppsøkt henne jevnlig siden hun stakk av fra familien sin for mange år siden, og det har gjort at hun aldri har følt seg trygg i eget hjem. Ikke som liten, ikke som voksen. Hun har ikke turt å åpne døren når det ringte på, og brukte ikke hagen i frykt for å bli overumplet av vedkommende.

Nå har hun ikke sett personen siden i vinter. Den første måneden holdt hun nesten pusten i påvente av neste besøk, men så kom pressekonferansen 12. mars om at Norge skulle «stenges». Nå smiler hun hele tiden, og er overveldet av følelser som er helt nye for henne. Positive følelser. Trygghet. Hun går til og fra butikken i stedet for å kjøre, lufter mens hun støvsuger (uten å bekymre seg for at noen skal gå inn i huset), vasker bilen for hånd og har sluttet å se seg over skulderen.

Jeg er så ubeskrivelig glad på hennes vegne! Jeg har tross alt hatt små drypp av trygghet sammen med barnet mitt og hos psykologene, men hun her har aldri hatt dét engang. Nå vet hun omsider hvordan det føles å være trygg og oppleve frihet – ironisk nok i en tid hvor vi er «fanget». Denne følelsen kan hun hente frem igjen i terapi, med barnet, under meditasjon osv på sikt. Det er gull verdt. Ja, den nye tilværelsen hennes er også midlertidig. Men hun har det bra akkurat nå, og har fått en lengre pause fra angst og bekymringer. ❤

 

Hun jeg beskriver har lest innlegget og gitt meg grønt lys til å dele dette på bloggen.

2 kommentarer om “En positiv konsekvens

  1. Hei
    Av en hendelse kom eg i kontakt med din blogg. Det har vært veldig interessant å lese og eg syns du virker vare en utrolig menneske. Eg har ikke din diagnose men føler meg igjen i mye du skriver, eg har andre psykiske diagnoser og er langt fra ferdig diagnostisert. Tenk at det finnes flere som har samme kaos inne i hodet og bestendig kjem på villspor når den prøver å fortelle noe 😄 får meg at føle meg litt normal 😁 eg ønsker deg all lykke i fremtiden og hoper du har ork at skrive mer. Takk fordi at du deler ditt liv, tanker å følelser. Fra en med ødelagt barndom ❤️

    Liker

    1. Tusen takk, hyggelig å høre. 😊 Jeg tror endel av symptomene kan passe på flere ulike diagnoser, på lik linje med f.eks «hodepine og svimmelhet», som kan skyldes nesten hva som helst. Forskjellen er at det ikke snakkes høyt om det som skiller seg ut, og da føler vi oss fort alene.

      Jeg kommer sterkere tilbake når jeg får hodet over vannet igjen. Lykke til videre, og takk for at du deler egne erfaringer 👍❤️

      Liker

Legg igjen en kommentar til Evjechjo Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s