Nå har jeg fått tildelt ny psykolog, men jeg har ikke time hos henne før i slutten av oktober. Det er den eneste forandringen i livet mitt siden forrige oppdatering. Dagene er fremdeles vanskelige å skille fra hverandre. Det føles som om alt jeg gjør er å veksle mellom flashbacks, dissosiasjon og barnedeler.

Den voksne jeg har forhåndsstemt, gått turer i nærområdet, lyttet til lydbøker og gjort rent. Jeg har ikke helt oversikten over hva de andre delene har tatt seg til. Jeg savner å skrive, men blir lett trigget når jeg forsøker. Det blir ikke så mange oppdateringer før jeg føler meg trygg på at også denne psykologen klarer å hjelpe meg gjennom de små krisene mine.