Brå overgang

Jeg gikk rett fra å være skjermet fra inntrykk i et par uker, til å være to døgn på hytta med barnet og andre (eks)familiemedlemmer. Det gjorde meg så sliten at jeg sovnet da jeg satt på bussen hjemover. Omgitt av fremmede mennesker. Sjansen for at dét skulle skje, var forsvinnende liten.

Nå gruer jeg meg veldig til en telefonsamtale med Nav. Jeg er redd for å switche midt i samtalen, og redd for å ikke få med meg hva som blir sagt. Voksenlivet er ikke helt min greie for tiden, kjenner jeg. 😳

2 kommentarer om “Brå overgang

  1. Herregud, lykke til med nav. Det er som å stange hodet i veggen!! Jeg har kun forholdt meg til dem ifb foreldrepenger, men selv jeg opplevde at de rotet bort papirene. Skjønner det må være slitsomt for dere som må forholde dere til dem oftere. Men så fint at du fikk til en hyttetur med barnet ditt!! Det satte sikkert han eller hun pris på da 🙂 selv om du ble sliten så gjennomførte du. Klapp deg selv på skulderen!! Du får slappe av resten av påsken når det er «offentlig godkjent» å ikke ha kontakt med omverdenen mer enn man må 😉

    Liker

    1. Han gjentok bare en eneste setning hele tiden, uansett hva jeg sa eller spurte om. Å stange hodet i veggen er en bra oppsummering av samtalen. 😉 Jeg slipper heldigvis å ha så mye med Nav å gjøre siden jeg er ufør, det er verre med dem som er under utredning. Takk for oppmuntring. 🙂

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s