Jeg er misunnelig på de som vokser opp nå, hvor det er så mye fokus på dette med overgrep, grenser og hva som er greit. De lærer om det både i barnehagen og på skolen. Selv NRK Super har fokus på saken.
Det har gjort meg ubetinget glad på barnas vegne, for den innsikten og kunnskapen de får er så utrolig viktig! Selv var jeg 15 år da jeg forstod at ikke alle barn levde under samme forhold som meg. Frem til da hadde jeg tatt for gitt at alle barn opplevde det samme.
Den siste uken, pluss/minus, har jeg ikke følt annet enn misunnelse. En side av meg selv jeg ikke liker å belyse, for å si det forsiktig. Det er vel en litt yngre delperson som har kontrollen nå, i og med at den voksne jeg alltid har vært glad for innsatsen som gjøres for å forebygge vold og overgrep.
Nå kjennes det som en gigantisk, brennende klo i magen. Det svir, det gjør vondt, jeg er kvalm og uvel, tårene presser på hele tiden, og det føles så utrolig urettferdig alt sammen.
Jeg skammer meg enormt over å føle det sånn, for det er jo utelukkende positivt når den nye praksisen kan forhindre overgrep og få barn til å si fra om de opplever noe grusomt eller ugreit.
Jeg har forsøkt å «tie ihjel» følelsen, men nå tenkte jeg å prøve omvendt taktikk. Kanskje det roer seg når jeg har skrevet om det? Troll pleier å sprekke i sollys, visstnok.
Jeg er ganske sikker på at den vonde misunnelsen ikke dreier seg om at du ikke unner dagens unge den informasjonen de får… (?),men at det heller er snakk om en naturlig smerte knyttet til at DU ikke visste, at ingen hadde opplyst DEG om disse tingene, og det synes jeg det er både menneskelig og naturlig at du har en masse vonde følelser rundt. Det ER jo blodig urettferdig at du opplevde det du gjorde. Og tanken på at samfunnet ikke gjorde da det de prøver å gjøre nå, må være smertefullt å svelge. JEG synes ikke du skal anse disse følelsene som negative eller barnslige. De vitner om at du synes at DU skulle hatt tilgang til den samme beskyttende informasjonen. Og iom at du ikke hadde det, synes jeg det er naturlig at du er rasende for det. «Hvorfor skal dagens unge ha det noe lettere enn meg» er også et utsagn som problematiserer den følelsen av at du kanskje er av mindre verdi enn dagens unge… Når jeg nå har liret av meg mine egne tanker og umiddelbare reaksjoner, må jeg få si at jeg skjønner at det er mulig at jeg er helt på viddene, men jeg ville dele tankene mine med deg likevel. Og jeg liker bloggen din! Stå på!😊
LikerLiker
Kanskje jeg burde kalt det sjalusi i stedet for misunnelse, for jeg unner jo dagens barn og unge alt godt. Det er vanskelig å formulere et ordentlig svar akkurat nå, men du er definitivt inne på rett spor. Jeg nikket og snufset meg gjennom kommentaren. 🙂
LikerLiker
Hva tenker du om det nye barneombudet, Hun sier hun vil fokusere på barns psykiske helse og ungdomskriminalitet.
LikerLiker
Jeg har troen på henne. Hun har gjennom flere år som politi- og statsadvokat, og senere dommer, sett hvordan traumatiserte barn gjerne ender opp i voksen alder. Det er absolutt nyttig erfaring å ha med seg i den nye jobben. Og, viktige/riktige hovedsatsinger hun har valgt, synes jeg. 🙂
LikerLiker