Barnet mitt er alltid så forventningsfull når jeg kommer inn på rommet for å si god natt. Det er som om vi ikke så hverandre på badet fem minutter tidligere. Vi ser begge frem til samtalen, til å lese eller bli lest for, le og legge planer for neste dag.
Det spiller ingen rolle hvor mye vi har skravlet gjennom dagen. Når kvelden kommer har alltid barnet så mye på hjertet. Det har heller ingenting å si om vi var uvenner en time tidligere; når det er sovetid er vi alltid bestevenner. Det er en av de fineste stundene mellom oss. Hjertelig, åpent, nært og tillitsfullt.
Samtidig føles det sårt. Vi setter aldri ordentlig ord på savnet. Elefanten i rommet. Jeg vet ikke om jeg ville klart å snakke om hvor stort savnet er, uten å bryte helt sammen. Men jeg lyver for meg selv og tenker at jeg unngår temaet for å beskytte barnet mitt.
Når jeg har en god periode får vi fire slike kveldsstunder sammen i løpet av en måned. Det føles så forsvinnende lite, men samtidig betyr det absolutt alt.
Bare fem dager igjen. ❤
DIEversity 
Ja, de øyeblikkene er magiske! ❤
LikerLikt av 1 person
Jeg skulle gjerne gjort noe for deg og barnet ditt. Kjøpt kinobilletter eller gitt penger til besøk på lekeland, men det er ikke lett om det må være anonymt. 🙂 Jeg håper dere har en fin helg sammen!
LikerLiker
Takk det samme. Helgen vår har vært fin så langt. 🙂 Det er veldig snilt av deg å tilby å spandere, det ville selvfølgelig kommet godt med, men anonymiteten er viktigst for meg.
LikerLiker